Intervju & tekst

DEN KALDE KRIGEN OG ”GUTTA PÅ SKAUEN”.

Visste du at ”gutta på skauen” også deltok i den kalde krigen?

Etter at 2.verdenskrig var slutt og tyske tropper i Norge var avvæpnet, gikk de fleste av de aktive 
motstandsfolkene tilbake til sine tidligere sivile yrker. 

Nå viser det seg at noen av disse ble ”mobilisert” igjen da den kalde krigen var et faktum på sluttenav 1940-tallet.

Bjørn Norli var eier og daglig leder i maskinfirmaet Eik & Hausken. Han er født i 1921 og vokste opp i Ullevål Hageby i Oslo. Sammen med jevnaldrende kammerater i Ullevål Idrettslag fikk han frivillig militæropplæring i 1939. Som han selv sier: ”Det virket nesten som vi unge bekymret oss mer for situasjonen i Europa enn Forsvaret gjorde!” Under 2.verdenskrig kom han med i Milorgs våpenstab og hans tropp sto for noe av innsamlingen av engelske flyslipp over Nordmarka. Slippene inneholdt våpen, ammunisjon og matforsyninger. Etter hvert ble det bygget opp en hel liten hær inne i Nordmarka. Dette bidro til å stabilisere situasjonen i Norge da freden endelig kom.

Da den kalde krigen kom, med bl.a. den kommunistiske maktovertakelsen i Tjekkoslovakia i 1948, var den politiske situasjonen i Europa uoversiktelig og folk flest var bekymret. I denne situasjonen kom Norge med i Nato og Forsvaret ble styrket. I et intervju forteller Bjørn Norli en nesten ukjent historie.
”Avdelingen BASE ble etablert i 1950. 2/3 besto av folk fra Milorgs tidligere aksjonsgruppe i Bærum og 1/3 fra våpenstabens slipptjeneste. Initiativtaker var Per Røed, en storsabotør fra krigen. Kontaktene våre var høyere offiserer i Forsvaret, bl.a. oberst Pran og general Bangstad. Formålet å være til disposisjon for Forsvaret som bl.a. annet en guerillatropp ved øvelse for å sjekke vakthold. I tillegg hadde vi oppgaver for Industriforbundet. De var engstelige for sabotasje mot de viktigste industriforetakene. Der var direktør Blom vår kontakt.”


BASE var organisert som en avdeling i Heimevernet (HV) hvor de også fikk utlevert sine våpen. Men, de var ikke kommandomessig underlagt HV, men fikk oppdrag direkte fra sine oppdragsgivere i øvelsesstabene. Uten om militærøvelsene hadde avdelingen samlinger på eget initiativ og drev øvelser og skytekonkurranser. ”Vi hadde et treningsområde på et småbruk i Enebakk. Det ble anlagt skytebane foran en bergvegg, bygget med papirballer i front, skaffet av firma Rickard Andvort. Andvort var selv med i aksjonsgruppen og eier av det store papirfimaet.”



Norli forteller også at godtgjørelsen for gruppens arbeid var en middag i året på Grand, sponset av Forsvaret. ”Det gikk noe villt for seg med revkrok og håndbak. Ved en anledning ble en rokokkostol brukket, og en av våre deltakere, som var blitt byråsjef i Justisdepartementet, ble arrestert på vei hjem. Hvorfor, vet jeg ikke, men etter dette var vi ikke velkommen på Grand lenger. Festene ble da flyttet, bl.a. til mitt firmas kantine. Godtgjørelsen fra Industriforbundet var en god middag etter hver aksjon.”

Norli har flere eksempler på militærøvelser der BASE ble benyttet som geriljatropp for å sjekke vaktholdet. Ved ett tilfelle var det ingen av de stridende partene som visste om dem. ”Vi kom oss gjennom vaktholdet til hovedkvarter. Det var imidlertid søndag og gudstjeneste med kronprins Olav til stede. Da trakk vi oss stilt tilbake og nøyde oss med å rapporterte hendelsen etterpå. Vi kom oss også opp i tårnet på Gardermoen, som da var militært område – usett, og satte tjenestemennene ut av spill. Etterpå ble det klage for at vi hadde kuttet oss gjennom gjerdet.”

 Norsk Hydros anlegg, Nordisk Alluminiumsindustri, i Holmestand ble utsatt for en nattaksjon fra BASE i 1955. Bjørn Norli forteller: ”I og med at jeg var kjent i området, fordi bedriften min hadde en gård der, så skulle jeg lede aksjonen… Vi overlistet bedriftens faste vaktstyrke og noen dager etter ble dette referert i lokalavisene. Bedriften reagerte negativt på avisens overskrifter:
”Alluminiumsfabrikken ble tilintetgjort. En gruppe ovberlistet fabrikkens faste vaktstyrke”. De var antakelig flaue over det som hadde skjedd, men overskriftene ville vært større om dette hadde vært virkelighet… Den alluminiumsfabrikken er jeg ikke sikker på engang har en nattevakt i dag. Da, i 1955, var de engstelige. Jeg hørte aldri om virkelig sabotasje den gang, men det skjedde jo så mye i Europa at det var uro omkring disse tingene her i landet. Det er ingen tvil om at vi var engstelige for russerne den gang.”

BASE ble dimitert 3.1.76. Utstyret ble levert på Akershus Festning. Bjørn Norli hadde blant annet følgende våpen: US Karabin, Colt, Stengun, Lee Enfield rifle. ”Skulle det ha blitt aktuelt med fremmøte ved mobilisering måtte jeg ha hatt en person ekstra bare til å bære alle våpnene.” Den aldrende gjengen ble dimitert og det var ingen som tok over etter dem. Den kalde krigen gikk mot slutten, og Bjørn Norli hadde vært militært aktiv siden den frivillige militæropplæringen som 18 åring i 1939. ”Jeg kunne se tilbake på 37 år med min kontakt med Forsvaret. Vi var på en måte en guttegjeng som var glad over å være til nytte. Selvfølgelig fortonte trusselen utenfra seg større i 1950 enn på 70-tallet, og vi husket 9.april 1940.”


Intervju og tekst:
Per Arvid Tellemann, Norsk Luftfartsmuseum